Etter å ha vokst opp på Frøya, ble Olav tidlig vitne til hvor viktig havbruksnæringen er som matkilde for verden og for Norge som kystnasjon. Likevel har han også opplevd folks misnøye mot næringen – spesielt da han bodde i Oslo. Han mener oppdrett har fått et ufortjent negativt rykte, og startet i Blue Lice for å skape endring gjennom handling.
– Det er en misnøye der ute som jeg mener er urettferdig. Sjømat er noe av det mest bærekraftige proteinet vi kan produsere. Næringen er langt fra perfekt, men i stedet for å snakke den ned må vi fokusere på handlingene som gjør ting bedre, mener Olav.
Som tidligere røkter, salgsleder og innkjøper, har Olav også vært vitne til de biologiske utfordringene bransjen står overfor. Han har stor tro på havbrukets fremtid, men ser også hvor mye lakselus, sår og dødelighet påvirker industrien. Han mener at bransjen må komme utfordringene i forkjøpet – ta tak i årsaken fremfor symptomene og ikke være redd for innovasjon og ny teknologi:
– Skal vi utrette noe, må oppdretterne ha vilje til å omstille seg. Noen må tørre å ta det første steget og ikke bare vente på hva naboen gjør.
Fra problem til forebygging
Her i Blue Lice angriper teamet vårt luseproblemet fra en helt ny vinkel. Der bransjen tradisjonelt har behandlet fisken etter at lusa har satt seg fast, leverer og videreutvikler vi feller som fanger lusa i sjøen mens den ennå er på larvestadiet.
– Det er ingen andre som fanger lusa før den har kommet seg på laksen. Teknologien vår gir bedre fiskehelse, bedre lusetall og et bedre resultat på bunnlinjen for oppdretteren, forteller Olav.
Målet er å redusere det generelle lusepresset i sjøen over tid. Olav bruker en enkel analogi for å forklare konseptet:
– Vi lager i praksis en myggfelle under vann for lakselus.
Som salgssjef har Olav ansvaret for å ta denne teknologien ut til oppdretterne, og hverdagen består av kundemøter, tilbud og oppfølging, samt å trå til der han trengs:
– Vi er et lite selskap, så jeg får også være med på å gi innspill til produktutviklingen og delta ute på anleggene under installasjon – det tror jeg ikke alle selgere får lov til. Det er morsomt å få andre oppgaver og være mer delaktig i firmaet.
Samtidig legger ikke Olav skjul på at det å selge forebyggende teknologi krever en litt annen tilnærming enn tradisjonelt utstyrssalg:
– Det er krevende å bevise forebygging hundre prosent – vi måler jo i grunn effekten av noe som aldri har skjedd. Men vi ser tydelige resultater når vi sammenligner med historiske tall og naboanleggene.
Ønsketenkning for næringen
Et viktig tema for Olav er hvilken retning norsk oppdrettsnæring må ta de neste årene, og hvilken rolle Blue Lice kan spille i dette bildet.
– I Blue Lice ønsker vi å bidra til lavere produksjonskostnader og bedre fiskehelse i norsk oppdrett. Skal produksjonskostnaden ned, må fisken kunne vokse seg større, og vi må få mer ut av laksen enn vi gjør i dag. Der ligger det et stort potensial. Større smolt på land eller i lukkede anlegg kan være en del av en midlertidig løsning, men det løser ikke produksjonskostnaden alene.
Olav peker på at næringen må lykkes bedre med produksjon i sjø dersom den skal være både bærekraftig og økonomisk sterk fremover.
– Skal vi ha en bærekraftig og økonomisk næring, må vi oppdrette mer laks i sjøen om tre til fem år. I dag går utviklingen i motsatt retning. For å få til det, må vi få mindre lus på fisken. Den store begrensningen i norsk oppdrett er lusegrensen på 0,5. Derfor trenger vi tiltak som begrenser påslag på laksen, fjerner lusa når den først kommer på fisken, og bedre avlusningsmetoder. Blue Lice er ikke hele løsningen for norsk oppdrettsbransje, men en viktig del av den.
For Olav handler det til slutt om å løfte flere områder samtidig: fiskehelse, snittvekt og produksjonskostnad.
– Vi må alle ha som mål å bedre fiskehelsen, få opp snittvekten og ta ned produksjonskostnaden. Vi får ikke gjort noe med den globale lakseprisen hvis andre knekker koden på å produsere atlantisk laks. Da vil prisene gå ned, og da må norsk oppdrett være bedre rustet. Det er veldig godt å se at dødeligheten går ned hos flere oppdrettere i 2026, med mindre vintersår, færre manetangrep og andre positive utviklingstrekk. Men at det blir bedre, må absolutt ikke bli noen hvilepute, sier Olav.
Et felles mål
Blue Lice består i dag av elleve kollegaer fordelt på Trondheim, Oslo og Nærbø. Tross tre lokasjoner beskriver Olav et smidig og uformelt arbeidsmiljø:
– Vi er et relativt lite selskap med flat struktur der du har direkte tilgang til daglig leder. Det finnes ikke noe maktspill eller smiskekultur her – alle jobber mot akkurat det samme målet.
I tillegg til den tette kontakten i hverdagen, møtes gjengen ofte for både faglig og sosialt påfyll:
– Selv om vi er fordelt på tre lokasjoner, samles vi jevnlig. Da gjør vi alt fra faglige ting, som å besøke andre leverandører, til sosiale aktiviteter som middag eller «Fangene på fortet». Det gir et veldig godt samhold.
Fisk, fotball, familie og Ironman
For Olav stopper ikke gleden over fisk og sjømat når arbeidsdagen er over. Han er over gjennomsnittet glad i god mat og trivelige lag. Hjemme i Trondheim tilbringes mye av tiden rundt middagsbordet sammen med samboeren og sønnen på fire år – og laks står øverst på menyen.
– Livretten til fireåringen i huset er rå Salma med mango, avokado og soyasaus, så det spiser vi minst én gang i uken, smiler Olav.
På fritiden er han også en ivrig fotballentusiast som prøver å få med seg så mye som mulig av Rosenborg og Manchester United. I sommer opplevde han et av sine største høydepunkter på sportsfronten under en tur til USA, der han fikk se oppgjørene mellom Norge og Senegal, samt Norge og Frankrike.
Fremover blir det imidlertid litt mindre tid på tribunen og mer fokus på egen trening:
– Jeg har kanskje vært litt slurvete med kondisjonen i det siste, så for å sette et skikkelig mål for meg selv har jeg meldt meg på halv Ironman i Sverige neste juli. Min form i dag er at jeg kan løpe 4 min før jeg kan stoppe. Det er litt sånn som oppdrettsnæringa, vi må sette oss hårete mål for å få til en forandring.
Dermed venter 1,9 km svømming, 9 mil på sykkel og et halvmaraton til slutt.
– Nå bruker jeg tid på å komme i form, gå litt ned i vekt og unngå skader underveis, forteller han avslutningsvis.
Vi må lære av de beste i klassen
Olav mener også at havbruksnæringen har mye å lære av de som driver oppdrett på land, særlig når det gjelder oppslutning, oppfattelse og politikervilje.
– Vi har mye å lære av de som gjør oppdrett på land, altså bøndene. Når ble APs eller FrPs stortingsgruppe bedt inn på fiskematkurs og proppet med propaganda, slik MatPrat gjør? Som småbarnsfar får jeg og sønnen min bondepropaganda hele tiden, enten det er fra TV-serier og bøker om hvor glade bøndene er i dyrene, eller i dyreparker der dyrene lever sitt beste liv og det er nok av produkter du kan kjøpe.
Han trekker frem et eksempel fra landbruksmessen Agrisjå, som gjorde inntrykk.
– Da jeg nylig var på Agrisjå, hadde en kyllingprodusent en stand der det sto «Kom og lek som kyllingen vår». Sønnen min gikk rett inn og lekte som en kylling, og dermed får han en positiv assosiasjon til kylling og at de har det bra på reisen gjennom livet. Jeg har til gode å se en plass, eller kjøpe en leke, som er assosiert med oppdrett av laks. Vi må ikke bare stå på holmene våre og skrike at de i Oslo ikke kan noe eller ikke forstår noe.
– Vi må lære av de beste i klassen, avslutter Olav.
Vil du høre om hvordan Blue Lice kan passe på din lokalitet?
Ta kontakt med Olav for en prat om forebyggende lusekontroll, dokumentasjon og hvordan løsningen kan tilpasses.